fbpx
Denne nettsiden bruker cookies. Ved å fortsette godkjenner du bruken av cookies. Les mer. OK

Når får du erstatning for en yrkesskade?

Publisert 27. november 2018

Folk flest er av den oppfatning at så lenge man har skadet seg på jobb, så har man fått en yrkesskade. Det er ikke bestandig tilfellet.

Det mange ikke vet er at detaljene rundt hva som har skjedd er helt avgjørende for hva som blir godkjent av NAV og forsikringsselskapet. Dersom du ikke kjenner dine rettigheter, kan du tape rett til erstatning.

Bakgrunnen for at det er lovpålagt å ha en yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte, er at man som arbeidstaker skal være beskyttet mot den risiko en har ved å være på jobb. Likevel blir det avgrenset mot det som like gjerne kunne ha oppstått på fritiden, altså det som sies å være en del av «dagliglivets risiko».

Det kreves at det skal ha skjedd en «arbeidsulykke», som er definert som «en plutselig eller uventet ytre hendelse» som man har vært utsatt for i arbeidet. Videre skal det være en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid.

Den vanligste skadesituasjonen hos politimenn og -kvinner oppstår i forbindelse med ransaking og pågripelse. Dersom man eksempelvis får prolaps i ryggen etter å ha pågrepet en tung person, godkjennes ikke dette som en yrkesskade om ikke det oppstår noe «uventet ytre» under pågripelsen. Her er det altså veldig viktig å få frem detaljene rundt hva som skjedde under pågripelsen, idet det faktisk ikke skal så mye til for at det kan anses å ha skjedd noe «uventet» under pågripelsessituasjonen.

Erfaringsmessig er årsaken til mange uriktige avslag i NAV og hos forsikringsselskapene at den som har blitt skadet ikke er oppmerksom på å få frem og med alle detaljer rundt det som har skjedd. Det fokuseres i stedet, naturlig nok, på skaden. Skadefølgen er imidlertid ikke relevant for avgjørelsen om det har skjedd en yrkesskade eller ikke.

Skadefølgen er ikke relevant for avgjørelsen om det har skjedd en yrkesskade eller ikke
Det at den skadde altså ikke vet nok om hva som gir rett til yrkesskadeerstatning, er sannsynligvis den vanligste årsaken til at mange ikke får krav på de rettighetene man har etter lov om yrkesskade. Jo lenger tid det tar fra skaden inntreffer til man skal forsøke å gå tilbake for å dokumentere detaljer i hendelsesforløpet, jo brattere blir bakken for å dokumentere i tilstrekkelig grad for at det har oppstått en yrkesskade. Vårt råd er følgelig at man så snart som mulig skriver ned en detaljert rapport om hva som har skjedd ved den aktuelle skade med fokus på hva som var plutselig eller en uventet ytre hendelse.

Psykiske skader
Psykiske skader, uten at man samtidig har fått en fysisk skade, kan være vanskelig å få godkjent i politiyrket, hvor man til daglig utsetter seg for risiko ved å beskytte borgerne mot kriminelle. Hva som er vanlig å bli utsatt for som politimann og -kvinne av truende oppførsel og skremmende situasjoner, er noe helt annet enn for en kontoransatt, og grensen for hva som derfor anses som «uventet» er derfor en helt annen.

Det er likevel klart at psykiske skader også gir rett til yrkesskadeerstatning. Igjen er dokumentasjon i nær tid etter hendelsen viktig, og kravet om en plutselig eller uventet ytre hendelse som har ført til psykisk skade står fast. Det skal alltid gjøres en konkret vurdering, hvor det blant annet vurderes hvor alvorlig trusselen var i situasjonen og hvilke umiddelbare konsekvenser trusselen fikk for vedkommende.

Det er en stadig større diskusjon for personell i politi og forsvaret rundt spørsmålet om erstatning for yrkesskade som følge av psykiske skader. Etter vår oppfatning kan det virke som om forsikringsselskapene har satt for strenge krav til dokumentasjon. Ikke minst er skade som skjer på oppdrag i utlandet et område som det er verdt å se nærmere på for å vurdere om forsikringsselskapenes praksis er for strenge.

Skader på øvelse
I politiyrket er det naturlig nok viktig at man holder seg i god fysisk form og at man er i stand til å takle farlige situasjoner på den best mulige måten. Det gjennomføres derfor trening og øvelser på realistiske situasjoner som kan oppstå. Dette kan for eksempel være øvelser på arrestasjoner. Det skal altså øves på det uventede samtidig som man jo på mange måter er forberedt på at noe uventet skal skje. Dersom en skade oppstår i en slik øvelse kan det være vanskelig å få skaden godkjent som en yrkesskade, men også her skal det gjøres konkrete vurderinger. Også i slike tilfeller er det essensielt at alle detaljer rundt hendelsen kommer tydelig frem.

En nylig avgjørelse fra Finansklagenemnda fra 20.11.2017, omhandlet en hendelse hvor en politimann ble skadet under en oppvarmingsøvelse under en obligatorisk operativ trening. Statens Pensjonskasse (ansvarlig yrkesskadeforsikringsselskap til politiansatte) hadde avvist skaden han ble påført ettersom de mente at han ikke var utsatt for en «arbeidsulykke» i lovens forstand. Politimannen klaget inn avgjørelsen for Finansklagenemnda og fikk medhold med den begrunnelse at det ikke var oppvarmingsøvelsens hensikt å kaste makkeren i bakken. På denne bakgrunn konkluderte nemnda med at makkers handling i denne saken måtte anses som en «plutselig og uventet ytre handling», og at skaden dermed var å anse som en arbeidsulykke.

Kontakt advokat
Det er alltid å anbefale å ta kontakt med advokat som har spesialkompetanse på yrkesskader for å passe på at alle relevante detaljer kommer frem og at det faktisk foretas en konkret vurdering, og ikke ender opp som et kategorisk avslag

 

Denne artikkelen er opprinnelig publisert på politiforum. Du kan lese artikkelen her