fbpx
Denne nettsiden bruker cookies. Ved å fortsette godkjenner du bruken av cookies. Les mer. OK

Hva gjør du dersom barnevernet anser at du ikke er egnet til å ta å vare på barnet ditt?

Publisert 12. september 2018

Noe av det verste og mest inngripende foreldre kan oppleve, er å få høre at man ikke er egnet til å ta seg av sitt eget barn. Da oppstår også frykten for å miste barnet.

Det er lett å komme i en forsvarsposisjon dersom man opplever å få urettmessig kritikk på et så sårbart tema, og dette gjør at det ikke alltid er like lett å samarbeide med barnevernet.  I tillegg kan man føle seg forrådt av at det er nærstående eller noen i lokalmiljøet som har sendt inn en bekymringsmelding til Barneverntjenesten.

Det kan imidlertid lett misoppfattes dersom man blir sint og frustrert, og ikke vil gjennomføre de tiltakene barnevernet foreslår. Det gagner ikke det videre samarbeidet idet barnevernet kun vil sitte igjen med et inntrykk av at dette er en mor og/eller far som ikke ser og ivaretar sitt barns behov, noe de allerede har en mistanke om. Det er imidlertid svært menneskelig å gå i forsvarsposisjon idet man føler at alt man sier og gjør kan bli brukt imot seg. Dette sier ingenting om hvordan man er som omsorgsperson.

Selv om barnevernet har de beste intensjoner og oppriktig er av den oppfatning at barnets beste ikke er å være hos en eller begge foreldrene er det, i likhet med i alle yrker, likevel ikke slik at heller de alltid gjør de riktige vurderingene. Erfaringsvis ser man at kjemien mellom saksbehandlerne og foreldrene ofte blir svært avgjørende for hvordan samarbeidet går, og på de vurderingene og konklusjonene som tas.

Det er alltid å anbefale at man tar kontakt med en advokat som kan bistå i denne vanskelige tiden og lette samarbeidet med Barneverntjenesten. Dersom Barneverntjenesten ved kommunen allerede har tatt ut begjæring til Fylkesnemnda om omsorgsovertakelse har man rett til å få oppnevnt en advokat slik at man ikke trenger å betale disse utgiftene selv.  

Det er etter loven strenge vilkår for at Fylkesnemnda kan fatte vedtak om omsorgsovertakelse.

For det første må det foreligge alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får,eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger i forhold til sin alder og utvikling.

For det andre kan vedtak om omsorgsovertakelse kun treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Vedtak kan altså ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak. Dette må med andre ord være siste utvei.

For det tredje skal det legges avgjørende vekt på om omsorgsovertakelse vil være til barnets beste.

Alvorlige mangler er et sterkt uttrykk i jussens verden. Lovgiver har i forarbeidene til barnevernloven uttalt at det er forutsatt at situasjonen må være forholdsvis klart uholdbar– det vil si at ikke ethvert avvik fra det man kan kalle normale normer eller situasjoner er nok til å fatte et vedtak om omsorgsovertakelse.

Alvorlige mangler ved den daglige omsorgen tar sikte på å fange opp mangler ved den daglige fysiske materielle omsorgen, og alvorlige mangler ved den personlige kontakten og tryggheten er ment å omfatte for eksempel følelsesmessig avvisning av barnet, samt tilfeller der foreldrene ikke er i stand til å dekke barnets kontaktbehov.

Høyesterettsdom har i en dom fra 2003, Rt. 2003 s. 1469,uttalt at tvangsovertakelse av omsorg for et barn er et «særdeles inngripende tiltak som bare må benyttes når mindre inngripende tiltak er utilstrekkelige».

Vilkårene for omsorgsovertakelse er altså svært strenge, og skal kun være absolutt siste utvei når ingenting annet nytter. 

Det er også viktig å presisere at det er barnevernet/kommunen som har bevisbyrden for at vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylte. Det er altså ikke mor og/eller far som skal bevise at de er gode omsorgspersoner. Det er derimot barnevernet som må bevise at det er alvorlige mangler ved omsorgen dersom barnet får være hos foreldrene.

I denne forbindelse er det også viktig å presisere at det er dennåværende situasjonen til foreldrene som skal vurderes.  Alle kan gå gjennom kriser i livet sitt som kanskje gjør at de i perioder er mindre egnet til å ta segav andre, men som ikke sier hvordan de er å anse som omsorgspersoner etter at de har kommet seg ut av krisen og inn i en ny livssituasjon.

Ofte trenger man bare et «talerør»,og en som ikke står «midt oppi det» til å hjelpe situasjonen. Det er å anbefale å ta kontakt med en advokat som både tar seg tid og har engasjement til å hjelpe. Ta kontakt med advokat Cecilie Hvam-Jacobsen for en uforpliktende samtale på mobil 970 77 570 eller e-post: cecilie.h-j@advokatlippestad.no