fbpx
Denne nettsiden bruker cookies. Ved å fortsette godkjenner du bruken av cookies. Les mer. OK

Tap av autorisasjon – hvilke muligheter finnes?

Publisert 19. oktober 2018

Helsepersonell i Norge er med få unntak pliktige til å ha autorisasjon for å kunne gi det som defineres som helsehjelp. Staten ønsker å sikre sine borgere et helsevesen som tilbyr faglig forsvarlige tjenester av god kvalitet, slik at folk ikke blir lurt eller feilbehandlet. Pasientsikkerhet er med andre ord et svært sentralt formål i loven.

I tillegg har autorisasjonsordningen som formål å sikre at folk skal kunne ha allmenn tillit til at pasienter eller brukere blir behandlet på en profesjonell måte, innenfor gjeldende lover og innen de etiske normer som gjelder for behandlere.

For å sikre og føre tilsyn med at helsepersonell opererer innenfor dette regelverket, har staten gitt Helsedirektoratet i oppgave å tildele autorisasjon til de som har de nødvendige faglige kvalifikasjonene. Staten har videre gitt fylkesmannen, Statens helsetilsyn og Helseklage (tidligere Statens helsepersonellnemnd) i oppgave å utøve kontrollfunksjonen med det aktuelle helsepersonell.

Tilsynsmyndighetene er i loven gitt svært skjønnsmessige kriterier for utøvelsen av sin oppgave. I tillegg er det slik at dersom de anser at kriteriet for faglig forsvarlighet er overtrådt, har de en stor frihet til å bestemme hvorvidt det skal gis en advarsel, om autorisasjonen skal tilbakekalles med umiddelbar virkning på ubestemt tid – eller noe midt imellom. For å kunne vite hvor man står som helsepersonell, blir praksisen som myndighetene og rettsvesenet har utviklet over tid, derfor viktig å kjenne til.

Tilsynsmyndighetene har fått vide fullmakter til å utøve sin rolle. Det er på den ene side forståelig, ettersom det er folks liv og helse det står om, i ytterste konsekvens. På den annen side; for behandleren vil det å få en tilsynssak mot seg, være svært alvorlig, inngripende, og ikke minst ressurskrevende. I tillegg ligger behandlerens mulighet for fremtidig yrkesutøvelse i potten – i verste fall.

For oss som bistår helsepersonell som står i fare for å miste autorisasjonen, er det derfor viktig å formidle at mye kan gjøres for å styrke situasjonen. Både før, under og etter at autorisasjonssaken er avsluttet.

 

Hvilke preventive tiltak kan du gjøre?

I en rekke saker vi har vært borte i, har vi sett at helsepersonell ikke har satt seg godt nok inn i hvilke rammer de opererer innenfor.

Helsepersonelloven § 57 første ledd lyder:

«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»

Denne bestemmelsen angir som tidligere nevnt svært skjønnsmessige kriterier, hvor det konkrete innholdet ikke er helt enkelt å lese seg til – i hvert fall ikke for andre enn de som forvalter regelverket:

  • Vet du hva som ligger i kravene til faglig forsvarlighet, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, eller adferd uforenlig med yrkesutøvelsen?
  • Når blir man uegnet til å utøve sitt yrke faglig forsvarlig pga. langt fravær fra yrket? Hvor lenge er det?
  • Hvor mye alkohol kan du ha inntatt, hvor ofte, og i hvilke sammenhenger – før det kan føre til uegnethet?
  • Og hvilken grad av fysisk svekkelse er det snakk om før du kan fratas autorisasjonen din?

For det enkelte helsepersonell som får autorisasjon til å yte helsehjelp, så er det av stor betydning å sette seg inn i regelverk og normer som gjelder innen sitt område.

Især når loven angir utpreget skjønnsmessige temaer for når helsepersonell anses å ha begått feil, er det viktig at du setter deg inn i hva det innebærer i din egen profesjon. Helsepersonell bør jevnlig diskutere disse spørsmålene med kolleger og i tillegg med annet helsepersonell utenfor eget område. Det ofte være ulike terskler i ulike yrker, så det kan være lærerikt å drøfte på tvers.

Mange tenker kanskje at svarene på hvor grensene går, gir seg selv, men i praksis ser vi at det er en del yrkesutøvere som tråkker feil uten å ha ment det. Ettersom rettsvillfarelse i alminnelighet ikke er unnskyldelig, og når konsekvensene av å ta feil kan bli så store, er det enda viktigere å være bevisst på hva som gjelder for deg.

 

Hva gjør du om du får varsel om at Helsetilsynet vurderer autorisasjonen din?

Dersom du mottar brev eller varsel om at det er kommet inn klage på deg i din virksomhet, eller det av annen årsak er åpnet sak mot deg som helsepersonell, er det av avgjørende betydning å ta henvendelsen alvorlig. Vi har i flere saker erfart at helsepersonell har tenkt at saken umulig kunne være av en så alvorlig art at den ville utvikle seg til et fullt tilbakekall av autorisasjon. Det er ikke nødvendigvis tilfellet. Det er derfor viktig å skaffe profesjonell bistand på et tidlig stadium.

I 2017 behandlet Statens helsetilsyn i alt 450 tilsynssaker. Av disse antas at i underkant av ¼ gjelder tilsyn med virksomheter. Da står man igjen med ca. 300 tilsynssaker om helsepersonell. Det ble tilbakekalt 160 autorisasjoner. Det er 41 flere enn i 2016, altså en økning på 34%. Det var 18 helsepersonell som fikk begrenset sin autorisasjon, og 106 mottok advarsel. Det ble samlet sett besluttet reaksjoner mot helsepersonell i 290 saker i 2017, mot 249 i 2016. Disse tallene viser at det er mer sannsynlig at en tilsynssak ender i fullt autorisasjonstap enn at man blir ilagt andre, mer lempelige reaksjoner. (Kilde: Årsrapport for Statens helsetilsyn 2017)

Vår erfaring er at det er mye vanskeligere å snu et vedtak som allerede er fattet, enn å få lagt frem et nyansert bilde av saken før vedtak fattes i tilsynet. Statens helsepersonellnemnd omgjør en svært liten andel av klagesakene de får inn. I 2017 ble bare 4 av 70 behandlede klagesaker omgjort.

Aller vanskeligst er det å få domstolene til å overprøve et forvaltningsvedtak (altså typisk et tilbakekall av autorisasjon) på dette området, og rettsprosesser blir ofte svært kostbare.

Oppsummert er det derfor en vel anvendt investering i fremtiden å oppsøke hjelp tidlig i en tilsynsprosess. De viktigste stikkordene for det man bør passe på når sak er åpnet, er:

  • ta henvendelsen fra myndighetene på alvor
  • sett deg godt inn i faktum i saken
  • vis at du forstår alvoret i saken, og dersom du har trådt feil; at du ser det
  • husk at ikke enhver feil skal ende med tilbakekall av autorisasjon, så hold hodet kaldt
  • få bistand tidlig i prosessen og særlig til å utforme svar til tilsynsmyndighetene

 

Hvordan skal du forholde deg etter at du har fått negativt vedtak fra myndighetene?

Ved advarsel:

Det viktigste å vite dersom du mottar en advarsel, er at ved enhver fremtidig overtredelse av lov eller annet regelverk etter en forutgående advarsel, så vil myndighetene kunne tilbakekalle autorisasjonen uten videre. Da er det mye vanskeligere å argumentere for at tilbakekall ikke skal skje. Ta en advarsel på alvor, og oppsøk kvalifisert bistand allerede ved mottak av varsel om sak.

Ved begrenset autorisasjon:

Det er svært viktig å rette seg etter de kravene og betingelsene som er satt ved begrensningen av din autorisasjon. Ofte blir man pålagt å gå i behandling (om det f.eks. er rusmisbruk som er årsaken), andre må underlegge seg kollegaveiledning, enkelte får begrensning i hvilke medisiner de kan foreskrive – det er mange ulike begrensinger som kan ilegges. Pass på å dokumentere på best mulig måte at du holder deg til begrensningene som er gitt. Etter en viss tid kan du søke om å få opphevet begrensningene, og få tilbake full autorisasjon. Også i disse tilfellene kan det være nyttig med juridisk bistand.

Ved fullt tilbakekall av autorisasjonen:

Alt håp om fremtidig yrkesutøvelse er ikke ute ved et fullt tilbakekall. Det du for enhver pris må unngå, er at du forsøker å omgå situasjonen og opptre «på siden» av regelverket. Det er fullt forståelig at det å miste autorisasjonen og derved få yrkesforbud i praksis, er en svært vanskelig situasjon å havne i. Men vær klar over at du kan søke om å få autorisasjonen tilbake igjen etter et par års tid. Da er det viktig å kunne dokumentere hva du har gjort for å «forbedre deg», og for å få bedre innsikt i at det du gjorde var galt. Hvordan du griper an den tiden du er uten autorisasjon vil ofte være av stor betydning. Det kan være lurt å få med gode råd på veien.

 

Har du spørsmål knyttet til tap av autorisasjon? Ta kontakt med advokat Agnete B. Sommerset på

agnete@advokatlippestad.no eller 992 47 988.

 

Denne artikkelen er også publisert i Dagens Medisin og Sykepleien.